Valutakanalen som en viktig inflasjonsmekanisme i Norge
- Detaljer
- Skrevet av: Thor Vik
Konklusjon
Empiriske resultater fra denne analysen peker i retning av at valutakursendringer og importprispress kan utgjøre en viktig og plausibel kanal i inflasjonsdynamikken. Sammenhengen er tydelig i det analyserte datamaterialet: NOK/EUR korrelerer med omtrent 0,89, TWI med 0,86, NOK/USD med 0,86 og I44 med 0,84. TWI står for Trade-weighted index, et handelsveid valutakursindeks som måler kroneverdien mot en korg av viktige handelspartnere. I44 er et importveid indeks som fanger opp pris- og valutapåvirkning på import. Når vi ser på laggede korrelasjoner for NOK/USD, blir sammenhengen mest tydelig med forsinkelse, med toppverdier rundt 0,58 ved 12-måneders lag. En enkel pass-through-modell viser også en statistisk signifikant sammenheng mellom endring i NOK/USD og senere prisvekst, med p-verdi rundt 0,002 og t-verdi på omtrent -3,18.
Det er likevel viktig å være tydelig på hva analysen faktisk kan støtte. Dette er ikke et endelig kausalbevis for norsk inflasjon, og andre forklaringer som energi, lønn, renter, boligmarked og intern etterspørsel kan fortsatt være helt sentrale. Det som analysen viser, er at valutakanalen er en realistisk og empirisk relevant mekanisme som bør inngå i vurderingen av inflasjonsdynamikken i Norge. I en liten, importavhengig økonomi er dette ikke ulogisk. Det er snarere forventet at svekkelse av kronen kan føre til høyere importkostnader og deretter påvirke prisnivået med en viss forsinkelse. Den mest presise konklusjonen er derfor ikke at valuta er den eneste årsaken, men at valutakursendringer og importprispress er en tydelig og relevant kandidat for å forklare en del av prisveksten.
Les mer: Valutakanalen som en viktig inflasjonsmekanisme i Norge
Oljefondet: Fra finansielle verdier til fysiske behov
- Detaljer
- Skrevet av: Thor Vik
En analyse av Det norske oljefondet, Maslows behovspyramide og framtida
Introduksjon
Det norske oljefondet er ofte omtalt som ett av historiens største økonomiske eksperimenter – en måte å sikre fremtidas generasjoner på. Men dette narrativet skjuler en dypere, og mer kontroversielt, sannhet: oljefondet handler mindre om framtida, og mer om å holde dagens økonomi, arbeidsplasser og politisk stabilitet i gang. I denne artikkelen skal vi utforske oljefondet gjennom både Maslows behovspyramide og en kritisk analyse av risikoen ved å transformere finansielle verdier til reelle behov.
Les mer: Oljefondet: Fra finansielle verdier til fysiske behov
EUs tredje energipakke
- Detaljer
- Skrevet av: Thor Vik
EUs tredje energipakke
ACER og Nordpool.
Innledning
Aller er opptatt av energi disse dager. Ikke rart – vi står midt oppi en omstilling som kommer til å få store konsekvenser for den norske befolkningen i uoverskuelig fremtid.
I over 100 år har Norge nytt godt av å ha billig, reguler– og fornybar energi. Trange innestengte daler fikk nytt liv da de kunne utnytte vannfallet til energikrevende produksjon. Disse fabrikkene ble hjørnesteinsbedrifter samfunnet ble avhengig av. Store smelteverk som eksporterte produktene sine ut i den store verden.
«Så kom EU». Ved to anledninger har Norge stemt om medlemskap i den Europeiske Union. Begge ganger har Nordmenn stemt nei. Men vi fikk EØS avtalen. En utvidelse av EFTA avtalen som nå i tillegg til handel, også omfattet EUs fire friheter, fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Det diskuteres fortsatt hvorvidt denne avtalen tjener eller hersker over oss. EØS avtalen gjør at vi må akseptere direktiver og forordninger fra EU uten at vi kan være med på å bestemme eller påvirke disse anordningene. Mange mener EØS avtalen ble til som ett ledd i å få Norge til å stemme for EU, fordi EØS avtalen er ett mye dårligere alternativ enn ett fult medlemskap. Isåfall er det bemerkelsesverdig at vi har fått noe som er dårligere en det vi har stemt nei til. Uansett hva man måtte mene om EU og EØS er det ett faktum at vi er en del av «EUs indre marked», med de fordeler og ulemper dette medfører.
En av konsekvensene av vår tilnærming til EU er markedstilpasning. En av EUs grunnpilarer er fri fly av varer.
I direktiv 2009/72/EF om felles regler for det indre marked for elektrisitet blir det av EU parlamentet vedtatt 13. juli 2009 at EU skal ha ett felles marked for energi. For at ett slikt marked skal fungere må man ha en felles konfigurasjon for transport av energi. For at ett norsk kraftverk skal kunne selge elektrisk kraft i f.eks Tyskland, må strømnettet være konfigurert slik at strømmen fra det norske kraftverket kan transporteres til den tyske kunden. Det er her ACER kommer inn. Derfor følger det en forordning med direktivet, som pålegger medlemstatene å innordne seg ACER.
(«Directive - 2009/72 - EN - EUR-Lex», u.å.)
Formålet med ACER – som er ett byrå – er å påse at produksjonen og transportering av energi i det enkelte medlemsland, forgår slik at energien kan markedsføres og selges i hele den Europeiske Union. Således kan man si at ACER er en premissleverandør til Nordpool.
Strømforbruket i Norge 2013 - 2022
Konklusjon.
Strømforbruket i Norge avgjøres av utvendig lufttemperatur. Slik har det vært lenge.
Metoder
Formålet med denne er analysen er å avgjøre om det er prisen eller lufttemperaturen som er avgjørende for forbruk av norsk elektriskstrøm,
- Detaljer
- Skrevet av: Thor Vik