EUs tredje energipakke

EUs tredje energipakke

ACER og Nordpool.

Innledning

Aller er opptatt av energi disse dager. Ikke rart – vi står midt oppi en omstilling som kommer til å få store konsekvenser for den norske befolkningen i uoverskuelig fremtid.

I over 100 år har Norge nytt godt av å ha billig, reguler– og fornybar energi. Trange innestengte daler fikk nytt liv da de kunne utnytte vannfallet til energikrevende produksjon. Disse fabrikkene ble hjørnesteinsbedrifter samfunnet ble avhengig av. Store smelteverk som eksporterte produktene sine ut i den store verden.

innledning illustrasjon«Så kom EU». Ved to anledninger har Norge stemt om medlemskap i den Europeiske Union. Begge ganger har Nordmenn stemt nei. Men vi fikk EØS avtalen. En utvidelse av EFTA avtalen som nå i tillegg til handel, også omfattet EUs fire friheter, fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Det diskuteres fortsatt hvorvidt denne avtalen tjener eller hersker over oss. EØS avtalen gjør at vi må akseptere direktiver og forordninger fra EU uten at vi kan være med på å bestemme eller påvirke disse anordningene. Mange mener EØS avtalen ble til som ett ledd i å få Norge til å stemme for EU, fordi EØS avtalen er ett mye dårligere alternativ enn ett fult medlemskap. Isåfall er det bemerkelsesverdig at vi har fått noe som er dårligere en det vi har stemt nei til. Uansett hva man måtte mene om EU og EØS er det ett faktum at vi er en del av «EUs indre marked», med de fordeler og ulemper dette medfører.

En av konsekvensene av vår tilnærming til EU er markedstilpasning. En av EUs grunnpilarer er fri fly av varer.

I direktiv 2009/72/EF om felles regler for det indre marked for elektrisitet blir det av EU parlamentet vedtatt 13. juli 2009 at EU skal ha ett felles marked for energi. For at ett slikt marked skal fungere må man ha en felles konfigurasjon for transport av energi. For at ett norsk kraftverk skal kunne selge elektrisk kraft i f.eks Tyskland, må strømnettet være konfigurert slik at strømmen fra det norske kraftverket kan transporteres til den tyske kunden. Det er her ACER kommer inn. Derfor følger det en forordning med direktivet, som pålegger medlemstatene å innordne seg ACER.

(«Directive - 2009/72 - EN - EUR-Lex», u.å.)

Formålet med ACER – som er ett byrå – er å påse at produksjonen og transportering av energi i det enkelte medlemsland, forgår slik at energien kan markedsføres og selges i hele den Europeiske Union. Således kan man si at ACER er en premissleverandør til Nordpool.

Read more: EUs tredje energipakke

Strømforbruket i Norge 2013 - 2022

Konklusjon.

 

Strømforbruket i Norge avgjøres av utvendig lufttemperatur. Slik har det vært lenge.

 

Metoder

Formålet med denne er analysen er å avgjøre om det er prisen eller lufttemperaturen som er avgjørende for forbruk av norsk elektriskstrøm,

 

Les mer Strømforbruket i Norge 2013 - 2022

Data fra Google Mobile. Reflekterer bevegelses mønster før og etter tiltak – Tromsø by

Covid-19 Utbrudd av smitte Tromsø September 2021

Smitte ubrudd Helse Nord, September - November 2021

 

Konklusjon.

Tromsø greide å stanse utbruddet, og dermed begrense konsekvensen av den. Utbruddet spredte seg ikke til andre kommuner eller andre deler av landet ut fra det jeg kan se. Problemet er dårlig kapasitet på sykehuset. Til tider var R - tallet opp i over 5. Jeg tviler på at uvakisnerte kan ha så høy smitteutveksling med den vaksine graden der var i Tromsø da. Så sansynligvis ville ett Coronopass bare gjort vondt verre, i form av falsk trygghet.

Utbrudde av Omikron og avgjørelsen om "å slippe smitten" løs, gjør at smittekurven "går rett opp"

 

Read more: Covid-19 Utbrudd av smitte Tromsø September 2021

Covid19 Situasjonen i Norge

Covid19 situasjonen i Norge – En drøftelse.

Oppsummering.

Den lave sykehus dekningen har vært førende for strategien. Jeg tror ikke myndigheten har dimensjonert dekningen i henhold til beredskapsplanen. Hadde de hatt disse sengeplassene hadde de brukt dem. Forholdet har medført at pandemien har vart lenger og innskrenket de strategiske valgene man eller kunne hatt. Blant annet tyder tallene på at både Helse Midt-Norge og Helse-Nord kunne hatt ett tiltakregimet løsrevet fra Helse Vest og Helse Sør-Øst.

Det kan virke som om "smittenedgangen" i september 2021 rett før gjenåpningen, skyldes nedgangen i testing. Dette har skapt en stor differensen mellom registrert smitte og faktisk smitte. Økningen av antall innleggelser i samme periode forsterker inntrykket av dette. Etter samfunnets åpning starter folk å teste seg igjen og smitten øker dramatisk, særlig i er utviklingen i Helse Nord og Helse Midt-Norge påfallende. Disse regionen har hatt relativ liten smitte pga restriksjoner. Sammenlignet med i forhold til Sør-Øst og Vest har smitte trykket vært lavt, og dermed ikke opparbeidet seg en naturlig immunitet i befolkningen.

Spørsmålet er om man i fremtiden kan differensiere tiltak mellom Nord – Midt – og Sør-Norge. Utbruddene ser ut til å komme uavhengig av hverandre. Avstand og geografi tilsier også en slik mulighet. Om det går an juridisk er uklart, men så lenge differensieringen ikke usaklig, så går det vel greit.

Dårlig beredskap og mangel på sengeplasser/respirator mm. har gitt store begrensinger i mulige strategiske valg. Eneste gjennomførbare taktikk synes å være å redusere kontaktgraden, ved inngripende tiltak i den enkeltes frihet, og til store samfunnsmessige kostnader. Flere har mistet livsverkene sine.

 

Read more: Covid19 Situasjonen i Norge

Eksport og Import av kornprodukter i en utrygg verden.

Sammendrag

Kornprodukter danner basis for næringsinntaket for mange mennesker uavhengig av kultur og geografi. Hver normann konsumerer i gjennomsnitt ca 83 kilo kornprodukter i året. Bortfall av tilgang til dette produktet kan bringe sult og hungersnød til millioner av mennesker. Derfor er også handel med disse produktene ett politisk virkemiddel, stater kan bruke mot hverandre, både i en eventuell konflikt eller til å skape vennskap og fred. 

Undersøkelsen viser at handelen med kornprodukter er omfattende på verdensbasis – alle land inngår i handelsmatrisen. Dog er det en skjevfordeling av handels mengden målt i antall tonn. Noen store land importer og eksporterer vesentlig mer enn andre. USA peker seg ut som det landet som handler mest kornprodukter med andre land. Tyskland, og Frankrike er også store.

Bruk av algoritmer har avdekket grunnlag for å fragmentere markedet. Noen land handler mer med hverandre enn andre. I undersøkelsen har jeg avdekket hvilke land som danner «samfunn», eller modularitet som det heter i graf teorien.

Norge danner modularitet med land der Frankrike, Nederland og Tyskland er de mest fremtredene nasjonene. Norge handler i det vesentlige kornprodukter fra Sverige, Tyskland og Polen. Vårt handelsnettverk er sårbart for negative endringer i nevnte lands evne til å levere kornprodukter. Vår selvforsyningsgrad er relativt høyt i følge helsedirektoratet, men det er små marginer, og vi er sårbare både for klimatiske, men også geopolitiske endringer.

Undersøkelsen viser også at en av våre NATO allierte har sterkt tilknytting til Russland med tanke på kornprodukter.

Ved krise må vi regne med at vi må klare oss med egenprodusert mat. Da trenger vi bønder, disse trenger areal og økonmiske vilkår. Vi trenger også å benytte hele landet til produksjon av mat, slik at risiko ved klimatiske hendelser blir fordelt over hele landet. Det er også vikig at vi kan transportere mat til hele landet.

Les mer Eksport og Import av kornprodukter i en utrygg verden.

  1. Nasjonenens sammenfallende stemmegivning i de Forente Nasjoner

Underkategorier

Strømpriser Antall artikler:  2

I denne bloggkategorien utforsker vi årsaker til de økende strømprisene i Norge. Jeg analyserer faktorer som påvirker prisene, sammenligner historiske data og gir tips til hvordan forbrukere kan håndtere høye strømregninger. Enten det er værforhold, politikk eller internasjonale faktorer, gir jeg innsikt i den komplekse situasjonen rundt strømpriser i Norge. 💡🔌

Covid-19 Antall artikler:  2

Om Covid 19 pandemien. Diverse perspektiver og drøftninger.

Sikkerhet Antall artikler:  1

I denne bloggkategorien utforsker vi temaer knyttet til globale sikkerhetstrusler, diplomati, nedrustning og samarbeid mellom nasjoner. Vi analyserer hvordan kulturell tilhørighet og politiske beslutninger påvirker internasjonale forhold. Fra FN-systemet til transatlantiske bånd, dykker vi ned i spørsmål som berører verdensfred og stabilitet.

Internasjonalt Antall artikler:  1

Velkommen til min bloggseksjon om samfunn og internasjonale spørsmål! Her utforsker jeg globale temaer, kulturelle mangfold, menneskerettigheter, og hvordan samfunn påvirker og påvirkes av hendelser rundt om i verden.

I denne kategorien kan du forvente å lese om:

  1. Mangfold og inkludering: Utforsk ulike kulturer, tradisjoner og perspektiver.

  2. Menneskerettigheter: Vi tar opp spørsmål knyttet til menneskerettigheter, fra flyktningkriser til ytringsfrihet og rettferdighet. Hvordan kan vi alle bidra til en bedre verden?

  3. Internasjonale relasjoner: Dykk ned i diplomati, konflikter og samarbeid mellom nasjoner. Hva skjer på den globale arenaen, og hvordan påvirker det oss? 

 

Side 1 av 2