Konklusjon.

 

Strømforbruket i Norge avgjøres av utvendig lufttemperatur. Slik har det vært lenge.

 

Metoder

Formålet med denne er analysen er å avgjøre om det er prisen eller lufttemperaturen som er avgjørende for forbruk av norsk elektriskstrøm,

 

Datakilde brukt i denne artikellen er Nordpool (https://www.nordpoolgroup.com/), og "Data from The Norwegian Meteorological Institute"

 

Python 3.9, (Van Rossum, Guido and Drake, Fred L., 2022)

Jupyter Notebook (Jupyter Notebooks -- a publishing format for reproducible computational workflows)

Pandas (The pandas development team, 2020)

matplotlib (Hunter, J. D., 2007))

seaborn (https://doi.org/10.21105/joss.03021, 2021)

statsmodel (statsmodels: Econometric and statistical modeling with python, 2010

 

Data blir lasted in i Pandas via MySql, og grafisk fremstilt som linjeplot, for grov observering. Deretter blir det undersøkt korrelasjon mellom data, som blir fremstilt i ett "seaborn, heatmap, eller klasekart". Tidseirene for "Forbruk" og "Temperatur"  blir så "Tidsseriedekomponert" ved å bruke "statsmodel" statsmodels.tsa.seasonal.STL og python.Disse datasettene viste sterk negativ korrelajson.Etter å ha funnet trendlinjen for datasettene er tallene "normalisert" mellom 0 og 1, deretter sammensmeltet i en graf. Nå er trendlinjene svært lett å sammenligne.

 

 

 

Observasjoner.

 

Data om EL markedet er hentet fra Nordpool, og værdata fra Frost.met. Grafene viser rådata.

 

 

Grafen viser øverst gjennomsnittlig døgntemperatur i Sør-Norge, 2. rad viser «Produksjon» av EL i MW  NO01, NO02, NO03, NO05.. 3. rad viser «Forbruk» Sør-Norge, og siste rad viser Spotprisen» i Euro for nevnte marked. Alle grafene har samme X-skala som er en tidsserie, fra 2013 til 2022.

 

Umiddelbart ser vi klare mønstre. «Forbruk» og «Produksjon» følger hverandre. Dette er logisk, strøm forbrukes i det samme som det produseres. Det er også fremtredene at «Forbruk» og «Produksjon» speiler lufttemperaturen. Alstå lav temperatur, høyt strømforbruk, høy temperatur, lavt strømforbruk. Det er også påfallende at «Forbruk» og «Spotpris» ikke ser ut til å ha de samme svingningene.

 

Vi ser tydelig at svingningene stort sett varierer med årstidene. Produksjon og Temperatur har mer «Støy» enn «Forbruk og «Spotpris». Trenden synes å være jevn, men "Spotpris" er påfallende lav, året 2020. Spotprisen varierer mer sen høst og tidilig vinter.

 

Det fremstår som åpenbart at svingningene i «Forbruk» skyldes svingningene i «Temperatur» Dette er logisk, elektrisk strøm brukes til oppvarming.

 

"Temperatur" og "Forbruk" har en korrelasjon på -94. Dette betyr at om Temperatur går opp, Forbruk går ned, og vise versa. Åpenbart er det Temperatur som er driveren, Strømforbruket påvirker ikke temperaturen. Produksjon og Forbruk har også sterk sammenfallende korrelasjon (0.8). Spotpris korrelerer ikke med noe, men har sterkest sammenfallende med Forbruk (0.3).

 

 

Trend analyse (STL, “Seasonal and Trend decomposition using Loess”)

  

Trendlinje for Temperatur og Forbruk sammesmeltet og normalisert y-akse.

 

Her ser vi tydelig at «Temperatur» og «Forbruk» speiler hverandre. Forbruk av elektrisk strøm i Norge skyldes temperatur. Påvirker dette prisen?

«Spotpris» viser en økende trend i slutten av 2020, har en jevn støy mellom 20 og -20. Prisen varierer rundt årsskiftene og jeg finner ingen sammenfall mellom temperatur. Forøvrig bekreftet av korrelasjons-kartet. Viser igjen at det er mer "støy/resid" rundt årskiftene.

 

 

Nettleien viser ingen sammenheng med strømforbruket, men denne tidsserien har store sesongvariasjoner, kanskje fordi det er mange tilbydere. Noe skjer mellom 2018-2020 som gjør at data fremstår med mer støy og mindre sesongvariasjon. 

 

Referanse liste:

 

{bibtex}strom_forbruk.bib{/bibtex}