EUs tredje energipakke

EUs tredje energipakke

ACER og Nordpool.

Innledning

Aller er opptatt av energi disse dager. Ikke rart – vi står midt oppi en omstilling som kommer til å få store konsekvenser for den norske befolkningen i uoverskuelig fremtid.

I over 100 år har Norge nytt godt av å ha billig, reguler– og fornybar energi. Trange innestengte daler fikk nytt liv da de kunne utnytte vannfallet til energikrevende produksjon. Disse fabrikkene ble hjørnesteinsbedrifter samfunnet ble avhengig av. Store smelteverk som eksporterte produktene sine ut i den store verden.

«Så kom EU». Ved to anledninger har Norge stemt om medlemskap i den Europeiske Union. Begge ganger har Nordmenn stemt nei. Men vi fikk EØS avtalen. En utvidelse av EFTA avtalen som nå i tillegg til handel, også omfattet EUs fire friheter, fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Det diskuteres fortsatt hvorvidt denne avtalen tjener eller hersker over oss. EØS avtalen gjør at vi må akseptere direktiver og forordninger fra EU uten at vi kan være med på å bestemme eller påvirke disse anordningene. Mange mener EØS avtalen ble til som ett ledd i å få Norge til å stemme for EU, fordi EØS avtalen er ett mye dårligere alternativ enn ett fult medlemskap. Isåfall er det bemerkelsesverdig at vi har fått noe som er dårligere en det vi har stemt nei til. Uansett hva man måtte mene om EU og EØS er det ett faktum at vi er en del av «EUs indre marked», med de fordeler og ulemper dette medfører.

En av konsekvensene av vår tilnærming til EU er markedstilpasning. En av EUs grunnpilarer er fri fly av varer.

I direktiv 2009/72/EF om felles regler for det indre marked for elektrisitet blir det av EU parlamentet vedtatt 13. juli 2009 at EU skal ha ett felles marked for energi. For at ett slikt marked skal fungere må man ha en felles konfigurasjon for transport av energi. For at ett norsk kraftverk skal kunne selge elektrisk kraft i f.eks Tyskland, må strømnettet være konfigurert slik at strømmen fra det norske kraftverket kan transporteres til den tyske kunden. Det er her ACER kommer inn. Derfor følger det en forordning med direktivet, som pålegger medlemstatene å innordne seg ACER.

(«Directive - 2009/72 - EN - EUR-Lex», u.å.)

Formålet med ACER – som er ett byrå – er å påse at produksjonen og transportering av energi i det enkelte medlemsland, forgår slik at energien kan markedsføres og selges i hele den Europeiske Union. Således kan man si at ACER er en premissleverandør til Nordpool.

Hopp over Metode og datainsamling

Metode og datainnsamling

EU lov

EUs direktiver og forordninger offentliggjøres på EUR-lex. De norske lover offentliggjøres på Lovdata.no, særlig Lovdata Eurlov. Her har man en tidslinje for «Energimarkedspakken» fra 2007 til d.d.

(«Energimarkedspakken 2007 | europalov» 2013)

(«Etablering av et byrå for for europeisk samarbeid mellom energiregulatorer - ACER | europalov» 2007)

(«Forskrift om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg IV nr. 47 (forordning (EF) nr. 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter) - Lovdata», u.å.)

Stortinget

Stortinget offentliggjør sine dokumenter og avstemminger på stortinget.no.

Voteringer er hentet med stortingetsdata tjeneste («Sak - stortinget.no», u.å.)

Aktuelle lovverk.

I 2009 ble EUs tredje energi pakke vedtatt. Denne pakken består av 3 direktiver og 3 forordninger.

 Direktiv 2009/72/EF om felles regler for det indre marked for elektrisitet og om oppheving av direktiv 2003/54/EF.

• Direktiv 2009/73/EF om felles regler for det indre marked for naturgass og om oppheving av direktiv 2003/55/EF.

• Forordning (EF) nr. 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeidet mellom energireguleringsmyndighetene.

• Forordning (EF) nr. 714/2009 om vilkår for tilgang til nett for grensekryssende utveksling av elektrisitet og om oppheving av forordning (EF) nr. 1228/2003.

• Forordning (EF) nr. 715/2009 om vilkår for tilgang til naturgassoverføringsnett og om oppheving av forordning (EF) nr. 1775/2005.

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/72/EF

• Også kjent som Direktiv 2009/72/EF . Dette direktivet, datert 13. juli 2009, omhandler felles regler for det indre marked for elektrisk kraft og opphever direktiv 2003/54/EF.

• Formålet med det indre marked for elektrisk kraft: Dette markedet, har siden 1999 gradvis blitt implementert i hele Fellesskapet, Tiltaket har som mål å skape faktiske valgmuligheter for alle forbrukere i Unionen. Det skal også gi nye forretningsmuligheter og øke handelen over landegrensene ved å oppnå effektiviseringsgevinster, konkurransedyktige priser, høyere tjenestekvalitet, og bidra til forsyningssikkerhet og bærekraftig utvikling.

• Fremming av regionalt samarbeid: Medlemsstatene og reguleringsmyndighetene skal samarbeide for å integrere sine nasjonale markeder på ett eller flere regionale nivåer. Dette er et første skritt mot opprettelsen av et fullt liberalisert indre marked for energi.

• Utvikling av et reelt indre marked for elektrisk kraft: Gjennom et sammenkoblet nett i hele Fellesskapet bør være et av de fremste målene for dette direktivet.

• Intelligente målesystemer: Medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker, skal sikre at målesystemene som skal tas i bruk på deres territorier, er samvirkende.

Dette er er noen av de viktigste punktene i direktivet:

1. Bestemmelsene i traktaten: Direktivet understreker viktigheten av å overholde bestemmelsene i traktaten, særlig artikkel 82.

2. Tiltak mot brudd på fortrolighetsregler: Medlemsstatene skal sikre at det treffes egnede tiltak, herunder reises forvaltningssak eller straffesak i samsvar med nasjonal rett, når fortrolighetsreglene i dette direktiv ikke er overholdt.

3. Reguleringsmyndighetens beslutninger: Reguleringsmyndigheten skal fullt ut begrunne sine beslutninger med sikte på domstolskontroll. Beslutningene skal gjøres offentlig tilgjengelige, samtidig som forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig.

4. Utvikling og vedlikehold av transmisjonsnettet: Medlemsstatene eller reguleringsmyndighetene skal kreve at operatører av transmisjonsnett oppfyller minstekrav til vedlikehold og utvikling av transmisjonsnettet, herunder overføringskapasitet.

5. Anskaffelse av energi for nettap og reservekapasitet: Operatører av transmisjonsnett skal, når de har en slik funksjon, anskaffe den energien de bruker for å dekke energitap og reservekapasitet i sine nett, i henhold til oversiktlige, ikke-diskriminerende og markedsbaserte framgangsmåter.

6. Forbrukerrettigheter: Forbrukerne bør få økt innsyn og deres eksisterende rettigheter må styrkes og sikres. Forbrukervernet bør sikre at alle forbrukere innenfor Fellesskapet i vid forstand nyter godt av et konkurransebasert marked.

7. Eierskapsmessig atskillelse: Medlemsstatene bør sikre at samme person eller personer ikke har rett til å utøve kontroll over et produksjons- eller forsyningsforetak og samtidig utøve kontroll eller noen rettighet over en operatør av transmisjonsnett eller over et transmisjonsnett.

8. Utfordringer i det indre markedet for elektrisk kraft: Direktivet påpeker at det på det tidspunktet det ble innført, var visse forhold som hindret salg av elektrisk kraft på like vilkår og uten forskjellsbehandling eller ulemper i EU. Dette inkluderte manglende ikke-diskriminerende nettilgang og et like effektivt myndighetstilsyn i alle medlemsland

9. Sikker elektrisitetsforsyning: Direktivet understreker at en sikker elektrisitetsforsyning er avgjørende for samfunnsutviklingen i Europa og for å gjennomføre en bærekraftig klimaendringspolitikk og fremme konkurranse på det indre marked.

10. Insentiver for investering i ny kraftproduksjon: Et velfungerende indre marked for elektrisk kraft bør gi produsentene egnede insentiver til å investere i ny kraftproduksjon, herunder elektrisk kraft fra fornybare energikilder.

(«32009l0072.pdf», u.å.)

Dette direktive ble vedtatt og inntatt i norske lover i 2019.

Vannmagasinets fyllingsgrad

NVE offentliggjør vannmagasinenes fyllinggrad på siden https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/. Disse data ble lastet inn i Python Pandas og analysert med statsmodels.tsa.seasonal. Funnene er presenter i figur.

Vannmagasin Fyllingsgrad EL Region 2

1. Fyllingsgrad: Denne delen av grafen viser en linje som topper og bunner periodisk. Dette antyder syklisk mønster eller sesongmessighet i dataene.
2. Trend: Viser en jevnere linje som stiger og faller forsiktig over tid, noe som indikerer den langsiktige bevegelsen eller underliggende trenden i dataene uten kortsiktige svingninger.
3. Sesong: Viser en taggete bølgeform som oscillerer rundt null, noe som kan representere sesongjusteringer eller avvik fra trenden.
4. Resid: Mange blå prikker som hovedsakelig er spredt rundt null, men med noe variasjon. Dette representerer sannsynligvis residualer eller forskjeller mellom observerte verdier og de som er forutsagt av en modell.

Mange faktorer spiller inn på fyllingsgraden, her er noen mulige forklaringer.

1. Syklisk forbruk: Det er logisk at fyllingsgraden øker når det konsumeres lite strøm, og at dette kan være syklisk basert på sesongmessige variasjoner i været. Om vinteren, når det er kaldt, vil strømforbruket øke for oppvarming, noe som kan føre til en reduksjon i fyllingsgraden.
2. Lavere topp i 2021: Hvis toppen av fyllingsgraden i 2021 er betydelig lavere enn i tidligere år, kan det være flere mulige årsaker.
   • a) Mindre nedbør: Hvis det var mindre nedbør enn vanlig det året, kunne det ha ført til mindre vann tilgjengelig for kraftproduksjon, noe som resulterer i en lavere fyllingsgrad.
   • b) Økt sommerforbruk: Hvis det var en økning i strømforbruket om sommeren, kanskje på grunn av en varmebølge eller økt bruk av klimaanlegg, kunne det ha redusert fyllingsgraden.

Variasjonen mellom topp og bunn er forbruk– eller konsum av vann. Når grafen stiger betyr dette at tilsiget av vann er større enn forbruket. Åpningen av utenlandskablene kan ha ført til økt eksport av strøm, noe som kan ha redusert fyllingsgraden av vannmagasinene. Den lave toppen i slutten av 2022 kan skyldes det lave bunnivået samme år. Men også andre ting.

Note:

---

Residualer (Avvik):

• Residualene representerer avviket mellom de faktiske observasjonene og trenden. Hvis residualene er små, betyr det at trenden forklarer mesteparten av variasjonen i dataene.
• Store residualer kan indikere uforklarlige svingninger eller eksterne faktorer som påvirker produksjonen.

---

Nedbørsmengde

Nedbørsdada ble hentet fra frost.met.no. Nedbørs data pr døgn. Data ble lastet inn i Pandas tilpasset tidsserien til NVE slik at data tidsserien ble i samme format. Nå kunne jeg sammenligne. Så normerte jeg data slik begge observasjonene fikk gjennomsnitt null og standardavvik 1. Nå kunne jeg sette data inn samme graf-plot. Da nebørsdata var så volatile, grafen gikk opp og ned og var vanskelig og lese, gjorde jeg data om til ett 7 dagers gjennomsnitt. Nå ble linjen mer glatt. Se figur.

Grafen viser en sesongmessig dekomponering av nedbørsmengden for “El Region 2 200 MSL”. Den er delt inn i tre hoveddeler:

1. Nedbør: Den øverste delen av grafen viser de faktiske nedbørsmålingene over tid, fra 2012 til 2022. Det er mange svingninger i dataene, noe som indikerer variasjon i nedbørsmengden gjennom årene.
2. Trend: Den midterste delen av grafen viser trendkomponenten i dataene. Dette er en glattet versjon av de opprinnelige dataene som viser den generelle retningen eller trenden i dataene over tid. Trendlinjen svinger opp og ned, noe som kan indikere sesongmessige mønstre eller sykluser over flere år.
3. Residual: Den nederste delen av grafen viser residualene, som er forskjellen mellom de observerte dataene og trendkomponenten. Dette viser variasjonen fra den forventede sesongtrenden.

Hver del av grafen gir verdifull innsikt i de forskjellige komponentene i nedbørsmønsteret for “El Region 2 200 MSL”.

Temperatur

Grafen viser temperaturdataene fra målestasjoner plassert 200 meter eller mer over havet.

1. Temperatur: Dette panelet viser temperaturen over tid fra 2012 til 2022. Det er klare svingninger i temperaturen, med topper og bunner som indikerer sesongmessige endringer.
2. Trend: Dette panelet viser den langsiktige trenden i temperaturen for samme periode, uavhengig av kortsiktige svingninger.
3. Season: Dette panelet viser sesongjusteringene for samme periode, som er periodiske svingninger som oppstår på samme tid hvert år.
4. Resid: Dette panelet viser residualene for samme periode, som er forskjellen mellom de observerte temperaturene og de temperaturene som er forutsagt av modellen.

Stortingets voteringer om EUs tredje energipakke.

Stortingsrepresentantenes voteringer i sak om tredje energipakke er talt, alle som en. Lastet inn i en ikkerettet men vektet nabomatrise. I grafen er representanten representert med node. Kanten er vektet med sammenfallende votering med andre representanter. Representanter som var på stortinget under avstemmingen er tildelt stemme som flertallet i partiet stemt, dersom representanten ikke var tilstede ved voteringen.

Årsaken til det er gjort slik er at i Stortinget har de en forretningsorden som gjøre at partene har ordnet det slik at flertallet representerer partienes vilje. Det er bare nødvendig for halvparten av stortingsrepresentantene å være til stede ved en votering.

 

Funn og drøftinger

Hva er transmisjonsnett?

Transmisjonsnettet er hovednettet av overføringslinjer for transport av elektrisk kraft i Norge. Det dekker alle fylker og gir alle som handler med elektrisk energi, adgang til en felles markedsplass. Alle kraftlinjer med en spenning på 200 kV (kilovolt) eller høyere er å regne som transmisjonsnett. Transmisjonsnettet binder sammen store produsenter og uttakskunder i et landsdekkende system. Det omfatter også utenlandsforbindelsene.Det stilles særskilte krav til operatører av transmisjonsnett. I Norge er det Statnett som opererer transmisjonsnettet. Transmisjonsnettet er på høyt spenningsnivå, vanligvis på 300 til 420 kiloVolt (kV), men i enkelte deler av landet inngår også linjer på 132 kV. Transmisjonsnettet utgjør om lag 12 000 km. (Rosvold og Askheim 2023)

Må det være kraftoverskudd for at vi skal eksportere kraft?

For at Norge skal kunne eksportere kraft, må det være et kraftoverskudd. Kraftoverskudd betyr at produksjonen av elektrisk energi er større enn det innenlandske forbruket. Dette overskuddet kan da eksporteres til andre land. Det er viktig å merke seg at kraftbalansen kan variere fra år til år og mellom sesongene, avhengig av faktorer som nedbørsmengder (som påvirker vannkraft­produksjonen), temperaturen (som påvirker energiforbruket), og utviklingen av ny kraftproduksjon og forbruk. Statnett, som er systemoperatøren det norske kraftsystemet, har for eksempel forutsett at det vil være et økende forbruk av kraft i Norge de kommende årene, og at hvis alle planer om etablering av nye virksomheter som trenger mye kraft blir realisert, vil det norske kraftoverskuddet gradvis blir redusert.

Nord Pool

Nord Pool er den største kraftbørsen i Europa, og det er her de norske strømleverandørene kjøper strømmen sin. Prisene på Nord Pool baserer seg på tilbud og etterspørsel. Når mange ønsker strøm og det produseres lite, blir den dyrere, og omvendt. Når det gjelder levering av kraft til prisen som er satt på Nord Pool, er det viktig å merke seg at strøm er en ferskvare og må forbrukes samtidig som den produseres. Dette betyr at hvis det er ledig kapasitet på en utenlandsk kabel, vil strømleverandørene normalt ønske å selge strømmen til den prisen som er satt på Nord Pool for å unngå tap.

Hvis en strømleverandør mener at prisen på Nord Pool er for lav, kan de i teorien velge å ikke levere strømmen. Men i praksis er dette sjelden et alternativ, da strøm som ikke blir solgt, går tapt. Derfor vil strømleverandørene normalt levere strømmen til den prisen som er satt på Nord Pool, selv om de kanskje skulle ønske at prisen var høyere.

Vannkraft

I Norge er vannkraft den viktigste energikilde, og vi har muligheten til å "lagre" energi ved å bruke vannmagasiner. Dette er en av de store fordelene med vannkraft. Når det er overskudd av elektrisitet, kan vann pumpes opp i høyere liggende magasiner, og dermed lagres i form av potensiell energi. Når det er behov for mer strøm, kan vannet slippes ut igjen og energien kan hentes ut. Dette gjør vannkraft til en fleksibel og regulerbar energikilde. Så i praksis, selv om strøm må produseres og forbrukes samtidig, gir vannmagasinene i Norge oss muligheten til å lagre potensiell energi og produsere strøm når det er behov for det. Dette er en viktig faktor som bidrar til stabiliteten i det norske strømnettet. Det er teoretisk mulig for en kraftprodusent i Norge å avslå en kraftpris fra Nord Pool ved å velge å ikke produsere strøm. Dette kan skje hvis produsenten mener at prisen som er satt på Nord Pool ikke er høy nok til å dekke kostnadene ved produksjon.

Dette er en kompleks beslutning som involverer mange faktorer. I Norge hvor en stor del av kraftproduksjonen kommer fra vannkraft, vil produsentene ta hensyn til både den nåværende spottprisen og forventninger om fremtidig spottpris når de bestemmer hvordan de skal disponere vannet i magasinene. Hvis en produsent velger å ikke produsere strøm, vil dette redusere tilbudet av strøm på markedet, noe som kan føre til høyere priser. På den annen side, hvis produsenten velger å produsere strøm selv om prisen er lav, kan dette bidra til å holde prisene nede.

Selv om en produsent kan velge å ikke produsere strøm, kan de ikke nekte å levere strøm som allerede er solgt på Nord Pool. Dette er fordi Nord Pool fungerer som et marked hvor strømleverandørene kjøper og selger strøm, og når en handel er gjort, er den bindende.

Hvordan blir prisene på Nord Pool til

Prisen på strøm blir satt på kraftbørsen Nord Pool, som er den største kraftbørsen i Europa. Slik fungerer det:

• Tilbud og etterspørsel: Kraftprodusenter melder inn hvor mye kraft de ønsker å selge det neste døgnet, og til hvilken pris. Samtidig melder strømleverandører og industribedrifter inn hvor mye kraft de ønsker å kjøpe, og til hvilken pris.
• Beregning av prisen: Nord Pool summerer budene i en algoritme, som kalkulerer prisene. Prisen settes time for time, basert på tilbud og etterspørsel.
• Aksept av tilbudet: Når prisen er satt, blir strømmen solgt til den prisen. Strømleverandørene kjøper strømmen på vegne av sine kunder, som inkluderer husholdninger, offentlig virksomhet eller næringsliv. Det er viktig å merke seg at strømprisen kan variere fra time til time og fra sted til sted, avhengig av en rekke faktorer, inkludert nivået på kraftproduksjonen, forbrukernes strømforbruk, værforhold, og overføringsbegrensninger i strømnettet.

Agency for the Cooperation of Energy Regulators – ACER

ACER, er en del av energisamarbeidet i EU. ACER er opprettet for å sikre at de forskjellige landenes reguleringsmyndigheter jobber godt sammen. Handel med kraft over landegrensene, må ha handelsregler. ACER bidrar til å koordinere og harmonisere reglene på tvers av landegrensene. Dette er spesielt viktig i et integrert energimarked som EU, hvor kraften flyter fritt over landegrensene basert på markedsprinsipper. 

Konkurranse på like vilkår.

Konkurranse på like vilkår er et viktig prinsipp i EUs energipakker, som har som mål å fremme fri flyt av varer og inkludere energisektoren i det europeiske markedet. La oss se nærmere på argumentasjonen:

1. Fri flyt av energi: EUs indre marked og EØS-avtalen sikrer at varer, tjenester, kapital og personer kan bevege seg fritt over landegrensene. Dette prinsippet er grunnleggende for EU-samarbeidet. Energisektoren er også en del av dette markedet.
2. Effektivitet og flaskehalser: Enrico Letta, Italias tidligere statsminister, anbefaler at EU legger til rette for reell fri flyt av energi. Han peker på at det er mer effektivt å ha solpaneler sør i Europa og vindmøller nord i Europa, med et ledningsnett som muliggjør fri flyt. Dette kan bidra til å løse flaskehalser i nettet og skape et velfungerende energimarked.
3. Ulikheter i konkurransevilkår: Argumentet om konkurranse på like vilkår er relevant. For eksempel kan et metallsmelteverk innerst i en norsk fjord ikke konkurrere direkte med et multinasjonalt selskap sentralt i Europa. Energiprisene er ikke alltid like, og nærhet til markedene gir en fordel. Å flytte energien sømløst til der folk flest bor, kan være både økonomisk og bærekraftig.

Sammenfattet: EUs intensjon om fri flyt av energi er viktig, men det er utfordringer knyttet til å oppnå reell konkurranse på like vilkår. Det krever balanse mellom effektivitet, geografiske forskjeller og bærekraft.

Konkurransen internt i Norge

Et annet viktig perspektiv er konkurranse og prisen på energi, internt i Norge. EL region 2, får energipris smitte fra kontinentet. Dette innebærer at kostnaden for energi kan variere mye, og ofte ligge høyt over andre EL regioner i Norge. Dette innebærer en skjev konkurranse internt i Norge, der for eksempel brødbakeren i Tønsberg må betale vesentlig mer enn bakeren i Drammen. Dette gjør at bakeren i Tønsberg får et vesentlig dårligere dekningsbidrag enn konkurrenten. På sikt kan dette medføre konkurs for bakeren i Tønsberg. Og dette er bare ett eksempel.

Kombinasjonen av klimatiske forhold (temperatur og nedbør)

 

Grafen viser observasjoner, trender og sesongvariasjoner i samme plot for sammenstilling. Både Temperatur og Fyllingsgrad er sykliske, nedbør er det ikke. Vi ser at trenden for fyllinggrad synker i enden av perioden, nedbørs-trenden øker. Hva som er årsaken til at fyllinggraden synker kan være mange. Det at endringern er så markant må kunne forklares. En plausibel forklaring kunne være at kapasiteten har øket. Det har den ikke. Kapasiteten er den samme gjennom hele perioden, 33.928802 TWh. Vi ser av trendlinen for nedbør i samme periode også går ned, men ikke mer enn den gjorde i 2016. Da fikk det ikke påvirkning på fyllingsgraden. Temperaturen har vært ganske konstant også i perioden, med svinger på omtrent 6 varmegrader pr uke. Forklaringen må ligge ett annet sted.

Vi må se på produksjonen av strøm, om vannet som tappes av magasinene går til produksjon.

Produksjon Elektrisitet med vannkraft Region 2

Grafen viser produksjon av strøm i region 2, med tall fra Statistisk Sentralbyrå, tabell 14093. År fra 2020 til og med mars 2024. Jeg har «smittet» inn vertikal linjen for punktet der fyllingsgraden var på ett minimum (2022-05-01) slik at det skal bli lettere å sammenstille, og eventuelt avdekke mulige årsakssammenhenger. Vi ser av grafen at på tidspunktet for minimal fyllingsgrad var ikke produksjonen på ett maksimum. Grafen viser produksjons «dalene» er relativt grunne i forkant av bunnpunktet for fyllingsgraden, og bunnpunktet for produksjon kommer ett par måneder etter. Dette kan forklare at bunnpunktet er rett i forkant, og at fyllinggraden øker fordi produksjonen minsker. En beskrivelse av tallsettet viser:

Beskrivelse	count	mean	std	min	25,00%	50,00%	75,00%	max
Produksjon	51	3 934 093	994 205	1 300 647	3 408 259	4 050 556	4 720 125	5 889 132

 

Analyse av grafen:

1. Sesongmessige variasjoner:
   • Grafen viser tydelige sesongmessige svingninger i vannkraftproduksjonen.
   • Hver periode på ett år har lignende mønstre, med økt produksjon i visse måneder og lavere produksjon i andre.
   • Dette indikerer at vannkraftproduksjonen er syklisk og påvirkes av årstidene.
2. Trend:
   • Den langsiktige trenden viser en gradvis økning i vannkraftproduksjonen over tid.
   • Dette kan skyldes faktorer som teknologisk utvikling, økt etterspørsel etter elektrisitet eller endringer i kraftproduksjonen.
3. Observerte verdier:
   • De faktiske produksjonsverdiene varierer rundt 20 000 000 MWh.
   • Det er noen utsving, men den generelle trenden er positiv.

Samlet sett gir grafen et bilde av vannkraftproduksjonen i EL region 2 i Sørvest-Norge, med sesongmessige variasjoner og en positiv trend over tid.

To mulige faktor som kan påvirke produksjonen av strøm fra vannkraft:

1. Fyllingsgrad i magasinet:
   • Når fyllingsgraden i magasinet synker, kan det påvirke produksjonen. Hvis magasinet nærmer seg tomt, vil det være mindre vann tilgjengelig for å drive turbinene og generere strøm. Dette kan føre til en reduksjon i produksjonen.
   • Magasinet fylles normalt opp igjen gjennom nedbør, snøsmelting eller andre naturlige kilder. Hvis det er en tørr periode med lite nedbør, kan fyllingsgraden synke, og produksjonen kan påvirkes.
2. Etterspørsel etter strøm:
   • Etterspørselen etter strøm varierer gjennom døgnet og året. Hvis etterspørselen er lav, kan kraftverket redusere produksjonen for å matche behovet. Dette kan være spesielt tydelig om natten når forbruket er lavere.
   • Hvis etterspørselen øker, kan kraftverket øke produksjonen ved å åpne turbinene mer og la mer vann strømme gjennom.

Når det gjelder vannet som tappes av magasinet, renner det normalt gjennom turbinene og genererer strøm. Vannet forsvinner ikke permanent, men blir omdannet til elektrisk energi. Etter å ha passert turbinene, går vannet videre nedover elven og kan brukes igjen senere når det fylles på i magasinet.Vann kan også pumpes tilbake til vannmagasinene dersom det er en overproduksjon av strøm. Men dette vil da naturlig nok ikke påvirke fyllinggraden. Grafen kan gi inntrykk av at produksjonen er lav, men gjør ett notat av y-aksens verdier. Gjennomsnittlig produseres 3.934.093 Megawatt timer (MWh). På det minste produseres 1.300.47 Mwh, sesongvariasjonene er på over 2.000.000 Mwh. Også her ser vi at produksjonen gjør ett utslag og dumper ned i sommeren 2022, ut fra «resid» grafen. Dette er omtrent da fyllingsgraden er på sitt laveste. 

Forbruk av vannprodusert elektrisitet, region 2

Grafen viser forbruk av elektrisitet for husholdninger i region sør-vest. Vi ser at forbruket er på vei ned i en «dal» når fyllinggrad møter sitt minimum. Med andre ord det hjemmelie forbruket av elektrisitet er synkende, samtidig som at vannmagasinene tømmes. Allikevel er det av forbruk elektrisitet i når magasinene når sitte bunnpunkt, og således forklare produksjon og tapping av magasinene. Vi må se trenden, er det noe i de langsiktige trenden som kan forklare den ekstraordinære lave fyllingsgraden som skjer i 1. halvdel av år 2022.

• All produksjon medfører at magasinene tappes for vann.
• I tilfellet med sommeren 2021, hvor produksjonen var høyere enn vanlig, førte dette til at fyllingsgraden ble mindre.

Så om den økte produksjonen ikke skyldes økt forbruk, hva gjenstår da? Det som skjedde da er åpningen av to nye elektriske forbindelser til utlandet, Nord-Link-kabelen og Noth Sea Link.

Forsyningssikkerhet.

Åpenbart ønsker EU seg sikker forsyning av energi. Energi er ett sterkt geopolitisk virkemiddel. Flere EU land baserte seg på energi i form av gass fra Russland. Russland viste seg å ikke være en troverdig partner. Norge fremstår nå som den mest troverdige leverandøren av energi til EU. Men i Norge har svaret motsatt fortegn. Undersøkelse gjort tidligere viser at i Norge bruker vi strøm når det er kaldt. Når det ikke er kaldt fyller vi opp vannmagasinene slik at vi kan omgjøre vannet til energi og varme. Etter nye kabler og ACERs inntreden finner strømprodusentene at det lønner seg og selge strøm også om somrene. Dette medfører at vannmagasinene i regionene som har kabler til utlandet. har mindre fyllinggrad om høsten. Det som før var trygt er nå utrygt.

Jeg ser tydelig av grafen om fyllingsgraden at i EL region to fylles ikke magasinene opp etter 2021 slik de gjorde før 2021. Dette er ikke påvirket av nedbør, og det er grunn til å tro at magasinene fylles ikke fylles opp fordi vannet blir brukt til å produsere strøm fot utlandet.

Forsyningssikkerhet er et viktig aspekt av energipolitikken. Det handler om å sikre stabil tilgang på energi til en akseptabel pris. Dette er spesielt viktig for EU, som er sterkt avhengig av importert energi. Energi er et sterkt geopolitisk virkemiddel. Land med store energiressurser, som Russland, kan bruke disse ressursene til å påvirke andre land. Flere EU-land har basert seg på energi i form av gass fra Russland. Men Russland har vist seg å ikke være en troverdig partner, noe som har ført til at EU nå ser etter alternative energikilder. Norge fremstår nå som den mest troverdige leverandøren av energi til EU. Norge har et tett samarbeid med EU på energiområdet, og er med i EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen. Norge leverer nesten all sin gass gjennom gassrørledninger til Europa og dekker over 20 prosent av EUs totale gassetterspørsel. I Norge er situasjonen litt annerledes. Norge har en stor andel fornybar energi i form av vannkraft. Når det er kaldt, bruker vi mer strøm for oppvarming. Når det ikke er kaldt, fyller vi opp vannmagasinene slik at vi kan omgjøre vannet til energi og varme. Men etter at Norge ble mer integrert i det europeiske energimarkedet gjennom ACER, har situasjonen endret seg. Strømprodusentene finner nå at det lønner seg å selge strøm også om sommeren. Dette medfører at vannmagasinene er mer tomme. Det som før var trygt, er nå mer usikkert. Dette er en utfordring for forsyningssikkerheten i Norge.

Alarmen gikk i 18. januar 2022. Statnett proklamerte at det var lav fyllingsgrad i Region 2. Det står ikke noe om hva som er årsaken til den lave fyllingsgraden, men min undersøkelse viser at det er ikke mangel på nedbør.

Grafen viser tre kolonner og tre rader. Den vertikale røde stipplede linjer, markerer bunnpunktet for fylliingsgraden sommeren 2022.

Jeg ser tydelig av grafen om fyllingsgraden at i EL region to fylles ikke magasinene opp etter 2021 slik de gjorde før 2021. Dette er ikke påvirket av nedbør, og det er grunn til å tro at magasinene fylles ikke fylles opp fordi vannet blir brukt til å produsere strøm fot utlandet.

Politikerens Rolle

Juridiske aspekter.

EUs tredje energi pakke er vedtatt av det norske stortinget. Når en lov er vedtatt er det opp til juristene å håndheve loven. Dette aspektet har medført en stor debatt i Norge om hvorvidt man overfører for mye makt til ACER og EUs organer. Sier vi fra oss for mye autoritet på fordelingen av energi. Mange mener det .Organisasjonen "Nei til EU" saksøkte den norske staten, og hevdet at Stortingets vedtak om å bli med i ACER og EUs tredje energimarkeds pakke krevde en endring i Grunnloven.

"Nei til EU" argumenterte for at overføringen av myndighet til EU var så stor at Stortinget skulle ha fulgt Grunnlovens § 115, som stiller krav om tre firedels flertall²³. Imidlertid, både i tingretten og i lagmannsretten, ble det avgjort at Stortinget kunne avgjøre saken med vanlig flertall.

Høyesterett avgjorde saken i 2023, og konkluderte med at overføringen av myndighet til EU var lite inngripende og at Stortinget kunne avgjøre saken med vanlig flertall. Dermed tapte "Nei til EU" saken.

(Aakre 2023) (Norum 2021) (NTB 2023)

Således ser det ut til at formalitetene rundt ratifiseringen av EUs tredje energipakke er basert på argumentet om at forordningen ikke er veldig inngripende

Hvilken lov regulerer ACER?

ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) er regulert av flere lover og forskrifter, inkludert Kommisjonens forordning (EU) 2017/1485 av 2. august 2017¹. Denne forordningen etablerer retningslinjer for drift av elektrisitetstransmissionssystemer.

Forordningen er en del av EUs tredje lovpakke på energiområdet og fastsetter reglene for tilgang til nettverket for grenseoverskridende utveksling av elektrisitet. Målet er å sikre en ordentlig fungering av EUs indre marked for elektrisitet.

Den inneholder harmoniserte regler for systemdrift for transmissionssystemoperatører (TSOer), distribusjonssystemoperatører (DSOer) og betydelige nettbrukere (BNBer). Disse reglene gir et klart juridisk rammeverk for systemdrift, fremmer handel med elektrisitet i Unionen, sikrer systemsikkerheten, tilgjengeligheten og utvekslingen av nødvendige data og informasjon mellom TSOer og andre interessenter. Formålet er også å integrere fornybare energikilder, tillate mer effektiv bruk av nettverket og øke konkurransen til fordel for forbrukerne.

(Commission Regulation (EU) 2017/1485 of 2 August 2017 Establishing a Guideline on Electricity Transmission System Operation (Text with EEA Relevance. ) 2017)

Sanksjonsmuligheter

ACER har mulighet til å håndheve sanksjoner i tilfelle brudd på reguleringene, men det er viktig å merke seg at sanksjonene for brudd på Artikkel 3 og 5 i REMIT er fastsatt av medlemsstatene. Implementeringsregimet er forskjellig på tvers av medlemsstatene, og noen brudd på REMIT kan bli sanksjonert under nasjonale bestemmelser. ACER samarbeider med relevante nasjonale reguleringsmyndighetene (NRAs) med å overvåke engrosmarkedene for energi, og effektivt sanksjonere brudd på REMIT. Straffene for brudd på REMIT blir pålagt på nasjonalt nivå i samsvar med Artikkel 13 i REMIT.

(«Overview of the sanction decisions», u.å.) («Annex I - ACER Decision on CSAM.pdf», u.å.)

Det er en oversikt over avgjørelser og sanksjoner for brudd på REMIT tilgjengelig på ACERs nettsted¹². Disse inkluderer bøter og konfiskerte fortjenester for ulike typer brudd, som innsidehandel, ikke-rapportering av informasjon til ACER, og faktisk eller forsøkt markedsmanipulasjon.

(«Overview of the sanction decisions», u.å.) («Annex I - ACER Decision on CSAM.pdf», u.å.)

Den praktiske virkning av loven

I henhold til EU-lovgivningen– forordning (EU) 2019/943, skal medlemsstatene sikre at tredjeparter har rett til å eie, etablere, kjøpe eller leie og operere uavhengige elektrisitets­overføringssystemer. Dette inkluderer også retten til å bygge direkte strømlinjer, som er elektrisitetsledninger som ikke er en del av det overordnede nettverket.

Dette betyr at hvis en tredjepart, for eksempel en tysk enhet, ønsker å bygge en strømkabel mellom Norge og Tyskland, har de rett til å gjøre det under EU-lovgivningen, forutsatt at alle tekniske og regulatorirske krav er oppfylt.

Norske myndigheter kan imidlertid ha sine egne nasjonale regler og forskrifter som må følges. Disse kan inkludere krav til miljøvurderinger, tekniske standarder og andre relevante tillatelser. Hvis disse kravene ikke er oppfylt, kan norske myndigheter potensielt nekte tilkobling.

Men generelt, gitt at alle tekniske og regulatorirske krav er oppfylt, og gitt prinsippene om ikke-diskriminering og fri flyt av energi i det indre markedet, skulle det ikke være grunnlag for norske myndigheter å nekte en slik tilkobling bare på grunnlag av nasjonale interesser.

Dette på generelt grunnlag.

Rent hypotetisk kan en hvilken som helst konstellasjon, gjerne med forbindelser til skatteparadis, etablere seg i et EU-land, med et formål om å legge en strømkabel mellom Norge og Tyskland. De ser at etterspørselen i Tyskland er større enn det den etablerte Nord-Link-kabelen kan transportere. Alle tekniske og miljømessige krav er oppfylt. Kan Norge nekte å koble den til transmisjons­systemet? Slik jeg leser de ulike forordningene, kan jeg ikke se at Norge kan nekte å koble en slik kabel til det norske transmisjonsnettet. Tvert imot, slik jeg leser forordningene og ACERs formåls­pargrafer, har Norge plikt til å tilrettelegge for slike kabler. Hele formålet med ACER er å påse at Norge innretter seg etter EUs tredje energipakke.

ACER er også klageorgan (Board of Appeal). Avgjørelser kan også klages inn for EFTA-domstolen og EU-domstolen.

(«Procedural Documents | www.acer.europa.eu», u.å.) («EFTA Court», u.å.)

NOTE:

---

Transmissionssystemet, er en del av strømnettet som er ansvarlig for overføring av elektrisk energi fra produksjonssteder til distribusjonssystemer. Dette systemet består av høyspentledninger og transformatorer som er designet for å transportere store mengder elektrisitet over lange avstander.

Transmissionssystemet er forskjellig fra distribusjonssystemet. Distribusjonssystemet ansvarlig for å levere denne elektrisiteten til sluttbrukere, som boliger og bedrifter.

---

Så hvilket Stortingskonstellasjoner brakte dette på oss?

De som har stemt frem EUs Energipakke 3: Vi ser at Kristelig Folkepartiets medlemmer kommer denne kategorier. Uvisst av hvilken grunn. Offisielt er de i mot ACER, men klarer ikke finne ut hva Krf mener om Energipakke 3 i sin helhet. På FrFs web portal står det følgene: «– KrF sier nei til at Norge knytter seg til Acer. KrF er en sterk forsvarer av EØS-avtalen og mener denne har tjent Norge vel. Men det ligger et handlingsrom i EØS-avtalen som vi ønsker å bruke i denne saken fordi vi ikke vil gi fra oss nasjonal kontroll og styring, sier Knut Arild Hareide.» (KrF 2018).

De som var for:

 

1. Sentrale noder:
   • Abid Raja, Nils Aage Jegstad, Martin Kolberg og Martin Henriksen har høye gradsentraliteter (høyt antall forbindelser).
   • Også Olemic Thommessen, Morten Ørsal Johansen og Morten Wold har høye gradsentraliteter.
   • Disse personene har mange forbindelser og kan derfor anses som sentrale i nettverket.
2. Mellomhetssentralitet:
   • Terje Halleland, Åsmund Aukrust og Martin Kolberg har høy mellomhetssentralitet. De ligger på korteste vei mellom andre noder.
   • Dette indikerer at de er viktige for kommunikasjonen i nettverket.
3. Andre målinger:
   • Clustering-koeffisienten er høy for alle noder, noe som tyder på et tett sammenkoblet nettverk.
   • Page Rank og egenvektor er like for alle noder, noe som betyr at ingen node skiller seg markant ut i disse målingene.

De som var i mot innføring av ACER

1. Sentrale noder:
- Kjersti Toppe, Mona Fagerås, Geir Pollestad og Per Olaf Lundteigen har høy gradsentralitet (mange forbindelser).
- Andre sentrale noder inkluderer Kari Elisabeth Kaski, Audun Lysbakken og Trygve Slagsvold Vedum.

2. Mellomhetssentralitet:
- Torgeir Knag Fylkesnes, Solfrid Lerbrekk og Karin Andersen har høy mellomhetssentralitet. De ligger på korteste vei mellom andre noder.

3. Andre målinger:
- Clustering-koeffisienten er 1, hvilket tyder på et tett sammenkoblet nettverk.
- Page Rank og egenvektor er like for alle noder, noe som betyr at ingen node skiller seg markant ut i disse målingene.

Konklusjoner

Strøm var og er en del av norsk infrastrukter. Vi lager mat og holder hus varme om vinteren med elekstrisitet. I andre land bruker man primært gass i husholdningene. Det grønne skfitet har medført økt etterspørsel etter elektrisk kraft. Elektrisk kraft er nå en knappehetsresurs i Europa (EU). EU ønsker å skape ett indremarked for elektrisk kraft. De tilrettelegger for dette gjenom reguleringer i form av direktiver. Direktetiver i EU systemet er pålegg til ett medlemsland å inføre en regel. I EUs energi pakke 3 innebærer dette ACER. ACER er ett byrå med mandat om påse at infrastrukturen ved produksjon og transport av elektristet følger samme EU standard, slik at strøm kan kjøpes og selges innenfor EUs indre marked. Innen for det indre marked vil dermed elektrisk strøm være en vare hvis pris og etterspørsel følger markedsliberalismnes prinsipper om pris og etterspørsel som markedsliberalisme.

Siden ny kabel fra Norge til Tyskland og England, rekker ikke vannmagasinet å fylle seg opp til vinteren. Dette skyldes at det nå produseres mye strøm også om sommeren. Dette igjen fører til at beholdningen i vannmagasinene blir drastisk lave og strømprisene i region NO2 blir høyere en landet forvørig.

På grunn av lav kapasitet i transmisjonsnettet har deler av den norske industrien vanskeligheter med å omstille seg til det "grønne skiftet". Norge sliter med å overføre strøm mellom de ulike sonene, dermed oppstår det lokale variasjoner mellom strømpriser. Dette medfører en ulik konkuranse for kraftkrevende industri. 

 Noen industrier har egne kraftverk. Til tider er strømprisen slik at det lønner seg for disse industrien å selge strømmen fremfor å selge de produkter de vanligvis produserer.

 Transport av kraft kommer sansynsligivs til å endre noen lokalsamfunn, som har levdt av nærliggende vannfallen. Når industrien kan transportere kraften fremfor produktene vil det lønne seg å produsere varende nærmere der de konsumerers