Sammendrag

Kornprodukter danner basis for næringsinntaket for mange mennesker uavhengig av kultur og geografi. Hver normann konsumerer i gjennomsnitt ca 83 kilo kornprodukter i året. Bortfall av tilgang til dette produktet kan bringe sult og hungersnød til millioner av mennesker. Derfor er også handel med disse produktene ett politisk virkemiddel, stater kan bruke mot hverandre, både i en eventuell konflikt eller til å skape vennskap og fred. 

Undersøkelsen viser at handelen med kornprodukter er omfattende på verdensbasis – alle land inngår i handelsmatrisen. Dog er det en skjevfordeling av handels mengden målt i antall tonn. Noen store land importer og eksporterer vesentlig mer enn andre. USA peker seg ut som det landet som handler mest kornprodukter med andre land. Tyskland, og Frankrike er også store.

Bruk av algoritmer har avdekket grunnlag for å fragmentere markedet. Noen land handler mer med hverandre enn andre. I undersøkelsen har jeg avdekket hvilke land som danner «samfunn», eller modularitet som det heter i graf teorien.

Norge danner modularitet med land der Frankrike, Nederland og Tyskland er de mest fremtredene nasjonene. Norge handler i det vesentlige kornprodukter fra Sverige, Tyskland og Polen. Vårt handelsnettverk er sårbart for negative endringer i nevnte lands evne til å levere kornprodukter. Vår selvforsyningsgrad er relativt høyt i følge helsedirektoratet, men det er små marginer, og vi er sårbare både for klimatiske, men også geopolitiske endringer.

Undersøkelsen viser også at en av våre NATO allierte har sterkt tilknytting til Russland med tanke på kornprodukter.

Ved krise må vi regne med at vi må klare oss med egenprodusert mat. Da trenger vi bønder, disse trenger areal og økonmiske vilkår. Vi trenger også å benytte hele landet til produksjon av mat, slik at risiko ved klimatiske hendelser blir fordelt over hele landet. Det er også vikig at vi kan transportere mat til hele landet.

Les mer Eksport og Import av kornprodukter i en utrygg verden.