Da PISA-resultatene for de nordiske landene ble analysert, var utgangspunktet ganske enkelt: å undersøke om gode leseferdigheter hang sammen med gode prestasjoner i matematikk og naturfag.
Svaret var ja. Og svært tydelig.
Elever som gjør det godt i lesing gjør i stor grad også det i matematikk og naturfag. Sammenhengene er så sterke at de åpner for et mer grunnleggende spørsmål: måler PISA egentlig tre ulike fag, eller måler den først og fremst én form for akademisk skolekompetanse?
Det mest overraskende funnet var imidlertid ikke at fagene hang sammen. Det mest overraskende funnet var at noen former for kompetanse nesten ikke hang sammen med disse prestasjonene i det hele tatt.
En svært sterk sammenheng mellom fagene
I datamaterialet for Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island var korrelasjonene mellom de tre hovedfagene meget høye:
- Lesing og matematikk: 0,800
- Lesing og naturfag: 0,805
- Matematikk og naturfag: 0,872
Lesing og matematikk i de nordiske landene. Elever med høye leseferdigheter presterer også generelt høyt i matematikk.
Dette er svært høye verdier i utdanningsforskning. De betyr at elever som presterer godt i ett fagområde, i stor grad også presterer godt i de andre.
For å undersøke dette nærmere ble det gjennomført en enkel lineær regresjon der matematikkprestasjoner ble forklart ved hjelp av leseprestasjoner. Resultatet var:
- R² ≈ 0,641
Det vil si at lesing alene forklarer omtrent 64 prosent av variasjonen i matematikkskårene.
Dette er et høyt nivå for en enkeltvariabel i slike analyser. Det kan tolkes på flere måter. En mulig forklaring er at gode leseferdigheter er en viktig forutsetning for å lykkes i matematikk. Mange oppgaver krever ikke bare regning, men også evnen til å forstå tekst, tolke informasjon og identifisere hva problemet egentlig handler om.
Men det finnes også en annen forklaring.
Kanskje lesing ikke er årsaken til gode matematikkresultater. Kanskje både lesing og matematikk er uttrykk for en mer generell akademisk kompetanse. Dette er en viktig del av utfordringen med tverrsnittsdata: de viser sammenhenger, ikke årsaker.
Sosial bakgrunn forklarte overraskende lite
Deretter ble sosioøkonomisk status (ESCS) lagt inn i modellen. Her var økningen i forklaringskraft liten:
- R² økte fra 0,641 til 0,644
Det vil si at sosioøkonomisk bakgrunn lagde bare en liten ekstra effekt når lesing allerede var med i modellen.
Dette betyr ikke at sosial bakgrunn er uten betydning. Det betyr at i denne analysen er det de akademiske ferdighetene som dominerer forklaringen. I et nordisk materiale med relativt liten variasjon i økonomisk bakgrunn, er dette ikke overraskende. Men det styrker inntrykket av at det er en form for akademisk skolekompetanse som preger hoveddelen av variasjonen i prestasjonene.
Lesing og matematikk i de nordiske landene. Elever med høye leseferdigheter presterer også generelt høyt i matematikk.
Kreativitetens merkelige fravær
Det mest interessante kom når disse fagprestasjonene ble sammenlignet med variabler knyttet til kreativitet.
Lesing og matematikk i de nordiske landene. Elever med høye leseferdigheter presterer også generelt høyt i matematikk.
PISA 2022 inneholder spørsmål om kreativ selvtillit og fantasi. Her var sammenhengene med fagprestasjonene nær null.
Resultatet var:
- Kreativ selvtillit og matematikk: 0,031
- Kreativ selvtillit og lesing: 0,058
- Fantasi (IMAGINE) og matematikk: 0,099
- Fantasi (IMAGINE) og lesing: 0,159
Dette er svært svake sammenhenger. For sammenligning er korrelasjonen mellom lesing og matematikk på 0,800.
Grafene viste samme mønster. Elever med høy kreativ selvtillit kunne ha både svært høye og svært lave resultat i matematikk. Det samme gjaldt elever med lav kreativ selvtillit. Det så nesten ut som om disse dimensjonene levde hvert sitt liv.
Det betyr ikke nødvendigvis at kreativitet er uviktig. Men det betyr at den formen for kreativitet som måles i PISA ikke er sterkt koblet til de prestasjonene som dominerer testen.
Hva måler PISA egentlig?
Her oppstår et viktig spørsmål:
Måler PISA tre ulike fag, eller måler den først og fremst én type akademisk skoleflinkhet?
Det ser ut til at PISA i stor grad måler ferdigheter som henger tett sammen: leseforståelse, matematisk resonnering og naturfaglig forståelse. Sammenhengene er så sterke at det er vanskelig å oppfatte dem som tre helt separate kompetanser.
Samtidig er det også et spørsmål om PISA faktisk fanger opp alt som er viktig i skolen.
Undersøkelsen måler i liten grad ferdigheter som:
- håndverk
- mekanisk forståelse
- praktisk problemløsning
- tekniske ferdigheter
- estetiske evner
- yrkesfaglig kompetanse
- bygg- og reparasjonsferdigheter
Det betyr ikke nødvendigvis at elever med slike evner er mindre intelligente eller mindre verdifulle. Det betyr bare at disse kompetansene ligger utenfor det som typisk måles i standardiserte kunnskapstester.
Dette gjør at vi kan stille et fundamental spørsmål: Er det kun de ferdighetene som PISA måler, som skal regnes som “gode skoleprestasjoner”?
Er det talenter som PISA ikke ser?
Dette er kanskje den mest interessante konsekvensen av analysen.
En elev som er svært dyktig til å bygge, reparere, designe, lage, feilsøke eller håndtere praktiske utfordringer, trenger ikke nødvendigvis å være blant de sterkeste i PISA. Det samme gjelder elever med stor kreativitet, estetisk sans eller yrkesmessig håndelag.
I et samfunn trenger vi ikke bare gode lesere, matematikere og naturvitere.
Vi trenger også:
- oppfinnere
- designere
- håndverkere
- teknikere
- kunstnere
- mennesker som ser løsninger andre ikke ser
PISA er nyttig som indikator på visse typer akademiske ferdigheter. Men det er en stor forskjell mellom det som kan måles i en standardisert test og det som faktisk er viktig for et samfunn.
Konklusjon
Analysen av de nordiske PISA-dataene viser at lesing, matematikk og naturfag er svært tett sammenvevd. Prestasjoner i ett fag sier mye om prestasjonene i de andre.
Samtidig ser kreativ selvtillit og relaterte mål ut til å være nesten uavhengig av disse resultatene.
Dette beviser ikke at kreativitet er uviktig. Det beviser heller ikke at PISA er feil. Men det reiser et legitimt spørsmål om hva testen faktisk ser, og hva den lar være usynlig.
Måler PISA tre ulike kompetanser, eller måler den først og fremst én type akademisk skoleflinkhet? Det er et spørsmål som bør stilles med større alvor enn det ofte får i offentlig debatt.
For et samfunn trenger vi ikke bare elever som klarer et akademisk test. Vi trenger også mennesker som kan bygge, skape, løse problemer og se muligheter andre ikke ser.
Appendix: Empiri og metode
Datagrunnlag
Analysen er basert på PISA 2022-data for de nordiske landene:
- Norge (NOR)
- Sverige (SWE)
- Danmark (DNK)
- Finland (FIN)
- Island (ISL)
Utvalget omfatter om lag 32 000 elever.
Variabler
Faglige prestasjoner:
- PV1READ: lesing
- PV1MATH: matematikk
- PV1SCIE: naturfag
Sosiale og sosioøkonomiske variabler:
- ESCS: sosioøkonomisk indeks
- BELONG: opplevd tilhørighet
- TEACHSUP: opplevd lærerstøtte
- FAMSUP: opplevd familiestøtte
Kreativitetsrelaterte variabler:
- CREATEFF: kreativ selvtillit
- IMAGINE: fantasi / forestillingsevne
Metode
Analysen er gjennomført som eksplorativ analyse i Python ved hjelp av:
- korrelasjonsanalyse
- lineær regresjon
- grafiske visualiseringer
Hovedfunn
- Korrelasjoner mellom fagområdene:
- Lesing – matematikk: 0,800
- Lesing – naturfag: 0,805
- Matematikk – naturfag: 0,872
- Regresjon av matematikk på lesing:
- R² ≈ 0,641
- Regresjon av matematikk på lesing + ESCS:
- R² ≈ 0,644
- Regresjon av lesing på ESCS:
- R² ≈ 0,110
- Korrelasjoner mellom kreativitet og fagprestasjoner:
- CREATEFF – matematikk: 0,031
- CREATEFF – lesing: 0,058
- IMAGINE – matematikk: 0,099
- IMAGINE – lesing: 0,159
Figur 1. Lesing og matematikk i de nordiske landene. Elever med høye leseferdigheter presterer også generelt høyt i matematikk.
Metodiske forbehold
Dette er en tverrsnittsanalyse. Den dokumenterer sammenhenger, ikke årsakssammenhenger. PISA kan derfor ikke vise om lesing forårsaker matematikkprestasjoner, eller om begge uttrykk er deler av en underliggende generell akademisk kompetanse.
Det er også viktig å merke seg at PISA i hovedsak måler akademiske ferdigheter. Praktiske håndverksferdigheter, mekanisk forståelse, estetiske ferdigheter og mange former for yrkeskompetanse inngår ikke i undersøkelsen på en måte som gjør dem sammenlignbare med de tre hovedfagene.
Det er derfor klokt å bruke PISA som et viktig, men begrenset, mål på noen former for skolekompetanse – ikke som det eneste målet på hva skolen skal utvikle hos barn og unge.